Jan Christian Vestre personlig stoppet en uavhengig granskning av lovbrudd hos statseide Yaras norske leverandør, bekrefter Nærings- og Finansdepartementet.
Vestre ønsket heller ikke å høre fra arbeidere som fryktet å stå fram med beskrivelser av å ha blitt varig skadet hos leverandøren.
Bilde: Jan Christian Vestre og Krimnett
Tilbud i brev til Vestre:
Dette er personer som beskriver og klart fremstår utad å ha psykiske skader. Samtidig ønsker de muligheten til å kunne overleve og klamre seg til en tilhørighet til arbeidslivet, i mangel av andre gode alternativer. Innholdet i henvendelsene deres er ikke tidligere offentlig kjent.
– Brev med tilbud til næringsminister Jan Christian Vestre i forkant av beslutningen
… Jeg ønsker å tilby Jan Christian Vestre innsyn i disse henvendelsene fra ansatte hos Yaras kontraktør, slik at han kan verifisere at beskrivelsen over stemmer, og få et inntrykk av opplevelsene til de involverte
Ansatte beskriver varig skade bevisst påført av overordnede
Ansatte hos Yaras norske leverandør har tatt kontakt og fortalt hvordan de er blitt systematisk ødelagt av overordnede, målrettet og bevisst brutt ned til de er varig psykisk skadet. («Ansatt» brukes her om enten noen som jobber der fortsatt eller som nylig har jobbet der, for å beskytte dem.)
Om å ha levd «i helvete» (ordrett sitat), sammenbrudd, raserifølelser og gråt på jobb, med psykologbehov og arbeidsudyktighet som følge.
Jeg merker nå at jeg er svært sint. Hver gang jeg blir minnet på at ting ikke er som de skal være pga «det». Mulig psykolog hadde vært fint …
Ansatt hos Yaras leverandør
De betror seg åpent under fullt navn, og det kan lett verifiseres at de jobber eller nylig har jobbet hos leverandøren. Men de frykter konsekvensene av å stå fram offentlig:
Jeg vil med dette først og fremst si at jeg vil støtte deg, noe jeg savnet at noen torde å gjøre offentlig selv. Men jeg må være anonym fordi jeg er livredd …
Ansatt hos Yaras leverandør (navn oppgitt)
Flere andre i bedriften er også rammet, får jeg høre.
Yaras leverandør brukte oppsigelsestrussel mot varsling til staten
Det er kanskje ikke så rart den ansatte uttrykker å være livredd.
Leverandøren truet blant annet skriftlig med oppsigelsesprosess om det ble varslet til Arbeidstilsynet eller andre.
Brevet med oppsigelsestrusselen ble videresendt til Vestre sammen med tilbudet om innsyn.
Staten er største eier i en av aktørene som muliggjorde dette
Yara International ASA eies bare 36% av staten.
Imidlertid deltar de fleste aksjonærene ikke på generalforsamlingen. Dermed har staten rent flertall alene.
Yaras leverandør brukte altså oppsigelsestrussel for å stoppe varsling til Yaras eier.
Forslag om uavhengig granskning
Jeg bruker derfor en lovfestet rettighet til et lite journalistisk kupp: å fremme et forslag i forkant av generalforsamlingen om en uavhengig granskning:
«Yara skal engasjere en kvalifisert ekstern gransker, med utvilsom integritet og uten noen form for tidligere bånd til noen av partene, med mandatet å avgjøre om det med sannsynlighetsovervekt foregikk brudd på arbeidsmiljøloven hos Yaras kontraktør, som først innmeldt den 8. juni 2022, og rapportere svaret til aksjonærer«
-Forslag fremmet i forkant av generalforsamlingen, med staten som aksjonær
Forslaget er i god journalistisk ånd – sentralt i gravejournalistikk er å avdekke og spre kunnskap om kritikkverdige forhold.
At lovbrudd ville blitt konstatert er egentlig gitt på forhånd, vet både jeg og kontraktøren. Men rent prinsipielt og formelt var det bare et forslag om å vurdere spørsmålet.
Litt påfallende er det, kanskje, at noen som er utsatt for gjentatte påstander om lovbrudd ikke ønsker at en uavhengig ekspert skal slå fast om de er sanne.
Med mindre de, som jeg, vet hva utfallet hadde blitt.
Jan Christian Vestre skulle ta beslutningen egenhendig
Det er alltid litt usikkert hvem som tar beslutninger i et departement. Eventuelt hvem som stempler beslutninger andre har tatt.
Nærings- og Fiskeridepartementet bekreftet til spørsmål den 24. mai at det er Jan Christian Vestre personlig «som reelt vurderer og tar stilling til forslaget og beslutter hva som skal stemmes».
Vestre fikk personlig tilbud om innsyn i de ansattes beskrivelser i forkant
Vestre holdt troligvis eksistensen til en kriminell gruppe i sin hånd alene. Oppmerksomheten og notoriteten ved at en uavhengig gransker slo fast lovbrudd, i lys av opplysningene, ville tunget frem store endringer.
I disse unike omstendighetene tilbød jeg Vestre innsyn i de ansattes beskrivelser av skade, og å møte opp med dette på en dags varsel. Et innsyn ingen annen journalist eller person i landet har fått tidligere.
Hadde Vestre sagt ja, hadde det blitt et av de største norske jordskjelvene i 2023, og kanskje gitt de ansatte som betrodde seg en mulighet til en slags oppreisning og å bli hørt.
Vestre ville ikke høre fra de ansatte, og ville heller ikke svare på spørsmål
Vestre ville imidlertid ikke ha dette innsynet. Tilbudet ble ikke besvart eller anerkjent på noe vis før avstemningen.
Vestre valgte så å stemme nei.
Det manglet ikke på forsøk. Kommunikasjonsavdelingen i Nærings- og Finansdepartementet svarte hyggelig at henvendelsen var sendt over til fagfolkene.
Den som mener at forslag med konsekvenser for mange mennesker burde belyses best mulig, fordi dette er forsvarlig saksbehandling, bør nok se andre steder for inspirasjon.
Kort tid før kjøpte også regjeringskollega Ola Borten Moe aksjer for 1,3 millioner i Yara.
NFD under Jan Christian Vestre bryter personvernforordningen (GDPR)
For å finne ut hva som har hendt i Nærings- og Fiskeridepartementet som bakgrunn for Vestres beslutning, er innsynskrav et godt verktøy.
Innsynskrav etter Offentlighetsloven er vanligvis et greit verktøy. NFD avslår disse med hjemmel i en særbestemmelse som unntar dokumenter knyttet til eierskap:
NFD, svar på innsynsbegjæring etter Offentlighetsloven
Innsynskrav etter Personvernforordningen (GDPR) er imidlertid en annen hjemmel enn Offentlighetsloven.
Som svar på en innsynsbegjæring etter GDPR hevdet NFD at det ikke fantes andre personopplysninger enn de jeg hadde sendt dem.
Dette var imidlertid usant. Etter klage «oppdaget» NFD å ha mottatt omfattende personopplysninger tilsendt av andre:
NFD skulle også sendt over vurderinger og andre personopplysninger bedt om innsyn i, etter forordningen artikkel 15 punkt 3. Dette ble ikke gjort.
Bakgrunnen for bruddene på personvernforordningen er ikke kjent. NFD ble bedt om tilsvar om dette, men svarte ikke.
Klage er sendt inn til behandling i Datatilsynet, og NFD blir da nødt til å svare – saksbehandlingen kan ta et halvt år eller mer.
Konklusjon
Hva skal man egentlig gjøre, når arbeidere forteller om å bli psykisk ødelagt, at flere enn dem er rammet, og de frykter å stå fram, i en bedrift som truer med oppsigelsesprosess for å skaffe taushet?
Jeg vet ikke helt. Men jeg prøver.