Den UD-ansatte kvinnen fikk netthets som bl.a. «forræderi» mot seg, etter at Aftenposten-journalist Selma Turiddatter la ut hennes navn og bilde.
Kvinnen er ikke en offentlig person. Turiddatter selv ville ikke svare hva som var den offentlige interessen i kvinnens navn og utseende.
Frisvold tok bilde uten samtykke – UD-kvinnen med kraftsalve
Kvinnen omtalt i saken er ansatt i Utenriksdepartementet.
Som en del av sine arbeidsoppgaver skulle hun drive diplomati med en delegasjon fra Iran.
MDG-toppen Paal Frisvold gjorde diplomatijobben hennes vanskeligere. Han fortalte delegasjonen fra Iran at de måtte kaste sitt styre – «You need to get rid of the current regime». Så tok han bilde av dem uten samtykke.
UD-kvinnen reagerte ved å kalle MDG for et «møkkaparti» hun ikke ville stemt på og true med politianmeldelse for at Frisvold tok bilde av dem uten samtykke.
Eksponerte bevisst navn og utseende på kun UD-kvinnen
MDG-toppen la ut navn og bilde av kvinnen på Facebook.
Da journalist Selma Turiddatter skulle bruke det samme bildet i artikkelen, ble imidlertid alle andre enn UD-kvinnens ansikt sensurert. Det var altså et helt bevisst valg at UD-kvinnens ansikt skulle være synlig og ingen andres.
Hat og hets mot UD-kvinnen i etterkant
I etterkant og i sammenheng med Turiddatters publisering fikk kvinnen hat og hets mot seg.
«Forræderi» og «Møkkadirektør» – «sjukehus» og «terrorist»-«kollaboratør»
Under Aftenpostens omtale ble kvinnen bl.a. anklaget for «forræderi» og kalt for «møkkadirektør».
I MDG-Frisvolds kommentarfelt, som Turiddatter brukte som kilde, ble kvinnen kalt for bl.a. «kollaboratør» med «terrorister» og beskrevet som å være «sjukehus», tilsynelatende mentalt syk, hets som Frisvold svarte bekreftende «ja» og trykket «liker» på.
Ville ikke svare på hvilken særlige interesse UD-kvinnens navn og utseende hadde
Journalisten bak artikkelen i Aftenposten, Selma Turiddatter, fikk tilsendt en rekke konkrete spørsmål om beslutningen å identifisere kvinnen, blant annet:
Mener du personen er en offentlig person? Hvis ja, hva baserer du det på?
Har personen oppsøkt offentligheten på noen måte, søkt oppmerksomhet om seg selv? Hvis ja, hvordan?
Har offentligheten noen særlig interesse av å se et usladdet ansikt kontra et sladdet ansikt? Hvis ja, hvilken?
Har offentligheten noen særlig interesse av å vite personens navn, kontra at navnet ble anonymisert? Hvis ja, hvilken?
Spørsmål sendt til Aftenposten-journalisten
Turiddatter nektet imidlertid svare på disse spørsmålene.
Heller ikke Aftenpostens nyhetssjef, Henning Carr-Ekroll, ville oppgi hvilken særlige interesse offentligheten hadde av å se navn og bilde på UD-kvinnen kontra anonymisering.